Advokat Camillo Mordt

medlem av den norske advokatforening

Velkommen til Advokat Camillo Mordt

kontoret

Som advokat i nær 30 år har jeg erfaring fra de fleste rettsområder og bistår både privat og næringsdrivende med små og store saker.

Har du behov for juridisk assistanse er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende samtale. Du kan ringe eller besøke oss på kontoret eller du kan også sende en e-post som jeg skal forsøke å besvare så snart jeg kan. En kort presentasjon av saken vil ikke koste noe, men jeg vil gi råd om det er en sak å gå videre med. Om du ønsker vår bistand vil vi gi deg overslag over hva saken vil kunne koste og vi vil gjøre vårt ytterste for at saken skal få en god løsning.

Praksis

advokaten

Advokat Camillo Mordt har juridisk embetseksamen fra universitetet i Oslo har etter dette praksis fra Vegdirektoratet og Sogn og Fjordane vegkontor med tilsammen 4 år. I vegetaten ble praktisert mye erstatningsrett (krav mot vegvesenet for skader og ulemper ved veganlegg) samt bygnings – og ekspropriasjonsrett. Han hadde også ansvaret for en rekke skjønn rundt omkring i. Deretter var han ansatt som dommerfullmektig i Sarpsborg Tingrett.

Etter dette har han praktisert i tilsammen 30 år som advokat i Fredrikstad og betjent private såvel som næringslivkunder med en variert praksis fra de fleste rettsområder. Han har prosedert en rekke saker for by- og lagmannsrett, og også vrt en gang i Høyesterett.

Arv/skifte

Arv og skifte baserer seg på arveloven av 1972 og skifteloven av 1930.

Ved et skifteoppgjør konstateres hvilke verdier som tilhører boet og eiendelene fordeles mellom de som er arvinger etter lovens regler. Vanskeligheter med å fastslå hva som tilhører boet kan særlig oppstå i forhold til gjenlevende ektefelle, samboer eller i forhold til testamentsarvinger. Det kan også oppstå tvister om enkelte eiendeler.

Fordeling av boets eiendeler kan skje ved intern auksjon, loddtrekning eller valg i avtalt rekkefølge. I større boer med mange arvinger har jeg flere ganger opplevd at intern auksjon kan være en gunstig måte å fordele eiendelene på. Forøvrig er hovedregelen den at hver av arvingene kan kreve boets eiendeler solgt. Bare dersom «gode grunner taler for og det ikke er noen rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg det» kan en av loddeierne få utlagt bestemte eiendeler i boet til seg. Verdsettelse skjer da til takst.

Advokatbistand bør søkes når man ønsker å forberede arveoppgjør ved testament eller andre måter, alt etter hvilket behov som foreligger. Særlig aktuelt er dette når familiebedriften skal videreføres av en eller flere av barna (generasjonsskifte) Vi har nå fått nye regler om fradrag for dokumentavgift i arveavgiften som gjør det lettere å gjennomføre et generasjonskifte før død av næringseiendommer. Meget sentralt står den såkalte pliktdelsregelen som sier at det bare er lov å testamentere over ⅓ av formuen når det er livsarvinger, så lenge det ikke dreier seg om større verdier.

Når det ikke er særkullsbarn har gjenlevende ektefelle krav på å sitte i uskifte med alt som er felleseie. Denne retten er det vanlig å benytte og det skjer da ikke noe skifteoppgjør før lengstlevendes død. Dersom det er særkullsbarn kan gjenlevende velge å skifte bare med denne. Det er allikevel ikke alltid like selvsagt at retten til uskifte bør benyttes. Gjenlevende må være klar over at det er visse beegrensninger i retten til å råde over et uskiftet bo Man blir isåfall svært bundet m.h.t. å gi gaver og det må alltid skiftes dersom man vil gifte seg pånytt. Et rimelig forbruk kan man imidlertid alltid unne seg.

Vedrørende arverekkefølgen er denne slik at livsarvinger arver først på lik linje, dersom slike ikke finnes går arven til foreldre, søsken og deres livsarvinger og om slike ikke finnes til besteforeldre og deres livsarvinger sålangt som til fetter og kusine. Ektefellen arver ¼, men skal alltid ha minstearv lik 4xG om det er barn og 6xG om det er foreldrene eller deres arvinger som arver.

Separasjon

En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet,kan kreve separasjon. Normalt er det fylkesmannen som innvilger separasjon. Ved felles barn under 16 år må det først møtes til mekling. Separasjon kan også gis av domstolene i forbindelse med tvist om barna.

Hver av ektefellene kan kreve felleseiet delt når det er gitt bevilling til eller dom for separasjon. Det er imidlertid vanlig å begynne diskusjonen om fordelingen av eiendelene straks søknaden er sendt.

Lovens utgangspunkt er at felleseiet deles likt. Et vesentlig unntak er imidlertid reglene om skjevdeling som gir anledning for hver av ektefellene til å ta ut verdien av formue som kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har mottatt ved arv eller gave.

Personlige eiendeler, eiendeler erhvervet særskilt til bruk for barna, livrente og livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi samt rest av erstningsbeløp utbetalt for personskader, kan også holdes utenfor før deling skjer. Eventuelt særeie heller ikke deles.

Vanskelige problemer oppstår når den ene eller begge ektefellene sammen har påkostet eller nedbetalt gjeld på eiendeler som er særeie eller skal skjevdeles. Ekteskapsloven har regler som regulerer dette.

Hver av ektefellene har videre rett til å ta ut til takst eiendeler som han eller hun «fullt ut eller for det vesentlige eier». Når særlige grunner taler for det, kan innbo og fellesbolig også kunne kreves utlagt til fordel for den ene.uten hensyn til eierforholdene mens ekteskapet besto.

Eiendeler som ikke blir overtatt av noen av ektefellene kan kreves solgt.

Ved separasjonen må også avklares forholdet til barna. Det må betales bidragog avtales samværsrett.

Vanlig samværsrett gir rett til samvær en ettermiddag i uka, annenhver helg, 14 dager i sommerferien, og jul eller påske.

Bidraget fastsettes på grunnlag av en prosentsats og kan kreves fastsatt av trygdekontoret dersom man ikke er enige.

Avgjørelsen om barn skal alltid først og fremst rette seg etter det som er best for disse. Avtaler om foreldreansvar/omsorg, samvær og bidrag kan alltid tas opp til ny avgjørelse.

Ektepakter

Ektefeller står fritt til å avtale de økonomiske forhold seg imellom akkurat som andre. For endel slike avtaler krever imidlertid loven at avtalen opprettes ved ektepakt og noen ganger også at denne tinglyses.

Samboforhold

Ved samboforhold er utgangspunktet at hver eier sitt og tar dette ut dersom samboforholdet oppløses. Også i samboforhold kan imidlertid den ene få et krav på den annen dersom han har bidratt til den annens verdiskapning. Slike vederlagskrav avgjøres på grunnlag av alminnelige berikelses – og restitusjonsprinsipper og rimelighetsbetraktninger.

Ved langsiktig samboforhold vil det ofte skje en sammenblanding av inntektene som kan falle uheldig ut for den ene ved senere oppløsning ved oppløsning eller død. Det er derfor ofte svært nyttig å inngå en såkalt samboavtale. Det koster vanligvis mellom kr 1.000–3.000,– for bistand med en slik avtale.

Erstatningssaker

Alminnelig erstatningsrett bygger på det ulovfestede uaktsomhetsansvar som er utviklet gjennom rettspraksis gjennom hele inneværende århundre. Vi har også enkelte regler i lov om skadeserstatning av 1969 med enkelte generelle regler.

Hovedspørsmål i erstatrningsretten er om den skadevoldende handling er uaktsom, om skaden er forårsaket av den aktuelle handling – alene eller sammen med andre samvirkende årsaker, samt å konstatere hvilket tap som er oppstått som følgew av handlingen. Ytterligere spørsmål som stilles er om skaden er en adekvat følge av den skadegjørendde handling. Erstatning kan således ikke kreves for helt upåregnelige følger selv om handlingen som utgangspunkt må sies å være uaktsom.

Dertil har vi regler om objektivt ansvar, d.v.s. ansvar uten skyld. Ved bilskader er ansvaret objektivt, så er også enhver bil pålagt å tegne ansvarsforsikring.

Personskadesaker

Disse sakene er normalt trafikkskader der oppgjøret skjer med forsikringsselskapene.

Dersom det er vanskeligheter med oppgjøret for eksempel fordi det er tvil om skadene skyldes påkjørselen/kollisjonen eller om tapets størrelse dekker forsikringen også nødvendige utgifter til advokat.

Ved personskade deles erstatningen gjerne opp i tre deler:

•  Lidt tap – som gjelder utgifter og tapt lønn frem til oppgjørstidspunktet
•  Menerstatning som gjelder pengefastsettelse av varige fysiske skader.
•  Tap i fremtidig erhverv – som gjelder sannsynlig inntektstap i fremtiden.

Men erstatningen er ment å være en økonomisk kompensasjon for de varige fysiske skader man har fått. Denne beregnes på grunnlag av den såkalte medisinske invaliditet som gjerne fastsettes ved legeerklæring av spesialister.

Tap i fremtidig erhverv er erstatning for fremtidig inntektstap. Det må fastlegges hva den sannsynlige inntekten ville vært uten skaden og gjøres fradrag for inntekter med skaden. Det beregnede årlige tap må så kapitaliseres for den gjenværende yrkesaktive periode. Samtidig må gjøres tillegg for inntekts – og formuesskatt ved at fremtidige inntekter blir utbetalt straks.

Min erfaring er at det er viktig å få et personlig tillitsforhold til saksbehandler i forsikrignsselskapene for å kunne få en fornuftig dialog om erstatningens størrelse. Det er da viktig å opplyse redelig om alt som har betydning for erstatningsutmålingen. Heldigvis er forsikringsselskapene i det store og det hele rimelige og det er heldigvis sjelden at det er nødvendig å gå til rettslige skritt. Målet er å få et riktig og rettferdig oppgjør.

Fast eiendoms jus

De tvistespørsmål som kanskje er mest aktuelt idag er mangler ved kjøp og salg av fast eiendom. Vi har nå fått avhendingslova som idag regulerer det som før var ulovfestet jus. For det alt vesentlige innebar ikke loven noen endring av den tidligere rettstilstanden. Fortsatt er det slik at feil en kjøper er eller bør være forberedt på kan han ikke etter kjøpet påberope seg som mangel. På den annen side skal eiendommen svare til opplysninger som er gitt på forhånd i annonse, salgsprospekt eller direkte til kjøper.

Er eiendommen kjøpt«som den er» eller med lignende forbehold fra selger er selger som utgangspunkt heller ikke ansvarlig for skjulte feil og mangler. Her har imidlertid loven gjort en endring fra tidligere rettspraksis idet kjøper allikevel kan påberope seg vesentlige mangler. Det skal ikke så meget til før en mangel er vesentlig.

Selvsagt blir selger også mangelsansvarlig dersom han var klar over at eiendommen hadde en feil og ikke opplyser om dette. Dette gjelder også dersom han «måtte kjenne til» mangelen. Ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten kan selger heller ikke påberope seg en ansvarsfraskrivelse.

Dersom en eiendom selges med ansvarsfraskrivelse er dette et unntak fra de vanlige vilkår som det må opplyses om før prisforhandlingene eller budgivningen påbegynnes. Et«som det er»forbehold innebærer at selger ikke får ansvar for salgsgjenstanden på tross av at den er dårligere enn han selv måtte regne med. Det er klart at et slikt forbehold da også bør få utslag i prisen.

Fast Eiendoms jus spenner ellers over et svært vidt felt. Her finner vi den alminnelige tingsretten, d.v.s. alt om overdragelse av eiendom og om heftelser i denne. Også regler om odel, hevd og tomtefeste og husleie hører under her.

Tvister om den faste eiendom dekkes gjerne av forsikringen.

Skatterett

Min erfaring er at de fleste skattesaker privatpersoner kommer opp i dreier seg om tvist om de faktiske forhold og sjelden komplisert jus. Dersom saken ikke dreier seg om komplisert forretningsjus vil jeg derfor også kunne påta meg skattesaker.

En skattesak begynner med varsel fra lignings­kontoret om endring av selvangivelsen, eller av tidligere ligning. Ligningsmyndighetene har vid adgang til å endre også tidligere ligning dersom det senere oppdages feil.

Dersom ligningskontoret fraviker selvangivelsen er det adgang til å klage til ligningsnemda og deretter eventuelt overligningsnemda. Dersom man fortsatt ikke er tilfreds kan saken bringes inn for retten. Ved klagebehandlingen er det viktig at alle feil man mener ligningskontoret har gjort, blir tatt med i klagen fordi det bare er de spørsmål det tidligere er klaget over som kan prøves for domstolene.

Ved skjønnsligning kan domstolene heller ikke overprøve ligningsmyndighetenes skjønn dersom dette ikke er urimelig, vilkårlig eller bygger på feil faktiske forhold.

Personlig synes jeg skattesaker er en interessant utfordring Ligningsnemd og overligningsnemd består av kommunalt oppnevnte personer ofte uten spesiell innsikt i skatterett. Dersom man skal overbevise ligningsmyndighetene fordrer dette at det legges endel arbeid i klagen for å få den så klar og overbevisende som mulig.

Barnevernssaker

Formålet med barnevernsloven er:
•  Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
•  Å bidra til at barn og unge får trygge oppvekst­vilkår

Barnevernstjenesten foretar på denne bakgrunn undersøkelser der det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak og iverkstter hjelpetiltak og andre tiltak der dette er nødvendig.

Det er først dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig til å skape tilfredstillende forhold for barnet at vedtak kan treffes om å overta omsorgen for et barn.

Vedtak om omsorgsovertakelse kan bare treffes av Fylkesnemda for sosiale saker som fungerer som en selvstendig domstol med kontor i Moss. Ved slike saker får de som er berørt advokat oppnevnt på det offentliges bekostning. De kan da selv velge advokat.

Ved saker omsorgsovertakelse blir alle som har foreldreansvar parter i saken og har rett til å være representert ved advokat.

Annet

•  Pant/ konkurs
•  Arbeidsrett
•  Entrepriserett NS 34.
•  Forretningsjus
•  Kausjon
•  Forsikringsrett
•  Tomtefeste
•  Odelsrett
•  Plan- og bygningsloven
•  Strafferett

Formueordningen mellom ektefeller; ditt, mitt og vårt

Det er forskjell på den formue hver av ektefellene har når de er gift og det hver får ved en eventuell skillsmisse. Jeg skal her forklare hvordan formuessituasjonen er mens ekteskapet består. Senere vil bli forklart reglene om deling ved ekteskapets opphør.

Hva den enkelte eier har først og fremst betydning for hva han eller hun kan råde over alene. «Hovedregelen er at man også i ekteskapet kan bruke det man eier som man vil» Hovedregelen er at man også i ekteskapet kan bruke det man eier som han vil. Faneparagrafen er ekteskapsloven §31 der det uttrykkelig står at ekteskapet ikke innebærer noen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier, dersom ikke annet er bestemt. Hver av ektefellene kan altså som utgangspunkt forbruke, investere, selge eller gi bort det han eller hun eier, akkurat som det passer ham eller henne.

Vesentlige begrensninger er allikevel fastsatt av hensyn til ektefellen og barna. Felles bolig og innbo kan verken selges eller pantsettes, leies bort eller gis bort uten at den annen har gitt sitt samtykke. For boligeiendommer blir dette kontrollert av tinglysningskontoret der skjøte og pantobligasjoner ikke blir tinglyst uten at den andre ektefellen har skrevet under.

Reglene om at ektefellene har plikt til å underholde hverandre innebærer også begrensninger i den frie råderetten. Ekteskapsloven bestemmer at ektefellene sammen har ansvaret for det felles hushold, andre felles behov og oppfostringen av barna, og denne gjensidige underholdsplikt gjelder også ansvaret for den annen ektefelles «særlige behov». Underholdsplikten kan oppfylles ved pengetilskudd, virksomhet i hjemmet eller på annen måte. Og dersom den ene ektefellen ikke oppfyller sine plikter kan den annen kreve penger til å dekke de nevnte behov, – og om nødvendig kan han pålegges av domstolen å betale bestemte beløp.

Hver av ektefellene kan også på begges vegne inngå «vanlige avtaler» om det daglige husholdet, oppfostringen av barna og for å dekke den enkeltes «nødvendige» behov, derunder også leie av felles bolig. Faktisk har han/hun altså en viss rett til å råde over den annens formue ved å pådra denne medansvar, dette er den regel vi tidligere omtalte som «representsasjonsregelen». Før var det også slik at Fylkesmannen ved misbruk kunne frita den andre ektefelle for medansvaret, dette skulle da kunngjøres gjerne ved annonse i avisen. Denne ordningen er nå tatt ut av loven.

Sålenge inntektene ikke er er større enn det som medgår til å dekke felles eller i rimelig utstrekning den annens behov, blir det derfor ikke noe igjen som den enkelte kan si tilhører han eller henne bortsett fra de helt personlige eiendeler. For mange, særlig når den verste etableringsfasen er over, vil det allikevel være en realitet at det blir en større eller mindre del som ektefellene altså eier alene.

Om sin formue har ektefellene også en gjensidig opplysningsplikt sålangt dette er nødvendig for å vurdere dennes økonomiske stilling. Man kan for dette formålet kreve fremlagt den annens selvangivelse og denne kan også kreves fremlagt av ligningskontoret. Opplysninger kan kreves av selskaper som har den annens midler eller forsikringer til forvaltning og det kan kreves opplyst innestående på konti, gjeldsansvar og kausjonsansvar.

Men eierskapet har også en annen minst like viktig side og det er at eventuelle kreditorer som bare den ene ektefelle måtte ha, bare kan kreve gjelden dekket av det denne ektefelle eier.

Når det så gjelder spørsmålet om hvem som eier hva er det klare utgangspunktet i ekteskapet som ellers at det den enkelte tjener eller «erverver »på annen måte tilhører ham eller henne som dennes eiendom. Lønningen tilhører den som har tjent pengene, bortsett fra at det kan bli lite igjen når underholdsplikten som nevnt ovenfor er oppfylt. Arv og gave tilfaller den som har fått gaven og lottomillionær blir bare den ektefellen som har kjøpt loddet (dersom annet ikke er avtalt). Gevinster disponerer altså vinneren alene og alt kan også gå tildekning av kreditorer. Og vinner den solvente ektefelle går intet til kreditorbeslag selv om den andre er håpløst forgjeldet.

Videre er det også slik at endel av de eiendeler ektefellene erverver ansees ervervet i sammen. Disse eies da i felleskap etter de alminnelige regler om sameie. Dette er klart hvor ektefellene sammen kjøper hus og begge er med på å «Det skal legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet» dekke avdrag og renter på dette. Men de såkalte «husmordommene »bestemte også at den ektefelle som var hjemme og passet hus og barn også var med og «ervervet» den felles boligeiendom sammen med den andre. Dette fremgår idag direkte av den nye ekteskapsloven der det heter at det «skal legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet». Vanligvis går vi utifra at ektefellene har ytt noenlunde lik innsats, på den ene eller annen måte, slik at eiendeler som felles bolig og innbo ansees eiet av ektefellene med en halvpart på hver

Sameiebrøken kan imidlertid være annerledes, ved kreditorforfølgning kan sameieandeler bestemmes ihvertfall ned til 10%. Dette er særlig aktuelt hvor gjenstander – f.eks. en hytte – opprinnelig er innbrakt av den ene ektefelle som eiendom han hadde med seg inn i ekteskapet eller har fått ved arv og gave, mens de sammen senere har påkostet denne eller nedbetalt opprinnelig gjeld.

Ved påkostninger og senere nedbetaling av gjeld på eiendeler som opprinnelig eller senere er innbrakt av den ene ektefelle må denne for å beholde hele eierretten alene i tillegg til selv å betale gjeld/påkostninger også forstatt ha vært istand til også å oppfylle sin alminnelige underholdsplikt. Det holder ikke at den ene benytter hele sin lønn til å dekke renter og forpliktelser på eiendommen, mens den andre dekker alle husholdningsutgiftene. Isåfall oppstår et medeierforhold for den som dekker husholdet fordi de ihvertfall delvis i realiteten har innbrakt gjenstanden sammen.

Ved gjeldsforfølgning i fellesboligen bestemmer tvangsfullbyrdelsesloven spesielt at utlegg kan tas i den ene halvdel sålenge ikke annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene er registrert eller meldt som eier er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett.Ved gjeldsforfølgning i fellesbolig er det altså ektefellene selv som må sørge for å «bevise» manglende eierskap for å unnta halvdelen av felles bolig fra å bli et dekningsobjekt. Denne regelen gjelder også for de som lever i «ekteskapslignende forhold».

Det er det relle forhold det spørres etter, hvem den er registrert på har liten betydning. Ellers har det at ektefellene gjør enkelte eller alle eiendeler til særeie, antagelig ingen betydning for hva som regnes til den enkeltes formue. Det avgjørende i forholdet mellom ektefellene og overfor kreditorene er hvem som har erhvervet gjenstanden, ikke om den er særeie eller felleseie. Opprettelse av særeie antas idag bare å ha betydning ved en senere deling av formuen ved separasjon og død. Når mange ønsker å opprette særeie for å unngå kredditorforfølgning, er dette derfor hensiktsløst og kan bare føre til utilsiktede resultater ved senere deling.

Annerledes dersom en ektefelle gir den annen en gave. Gaver må for å være gyldige formaliseres ved ektepakt som tinglyses i ektepaktregisteret og på den faste eiendom gaven gjelder ved tinglysningskontoret. Gaven må gjelde konkrete gjenstander, det kan ikke avtales at det den ene ektefelle erverver i fremtiden skal tilhøre den andre.Vi har også regler om at en ektefelle ikke kan gi den annen mer enn at han selv er i stand til å dekke sine forpliktelser. Når gjeldsforfølgningen er et faktum er det altså for sent å gi bort formuen til ektefellen – og forøvrig også til andre. Dette må gjøres mens man enda er solvent. Dersom gave er gitt til ektefelle innen to år før konkurs kan den alltid omstøtes og er gaven stor nok kan den «omstøtes innen fem år før konkurs. «Eilighetsgaver» og lignende i «rimelig omfang» godtas imidlertid alltid. Disse regler som kalles omstøtelsesregler, gjelder også forlovede og samboende. Forøvrig står ektefellene helt fritt til å opprette avtaler seg imellom bare de ikke inneholder en gave.

Det oppstår forholdsvis sjelden tvister om retten til å disponere mens ekteskapet består, i det store og det hele er jo da ektefellene såpass vel forlikt at det ikke byr på noe vesentlig problem hvem som eier hva. Vesentlig mer viktig er det nok under gjeldsforfølgning og konkurs å finne ut hva den enkelte eier. Dette er et område der rettsreglene fortsatt kan sies å være under utvikling. Særlig kemnerkontorene, men også kredittinstitusjoner forsøker å tillegge den gjeldsbelastede ektefelle mest mulig andel av eiendelene, mens den annen har et tilsvarende behov for å gjøre mest mulig til sitt. Det er mange muligheter for tvister på dette området i jussen, det kan heller ikke sies at grensene her særlig klare og her ligger ofte store utfordringer for advokatene og rettsvesenet.

Målsetning

Ved embetseksamen ble avlagt følgende løfte:

«Aldrig vidende at ville vige fra ret og retfærdighet, mindre raade nogen til ufonødne trætter eller i anden maade med raad eller daad befordre nogen til urettvis sag eller idrett»

Det er klart at dette er regler som aldri skal fravikes.

Forøvrig vil målsetningen altid være å argumentere saklig og finne løsninger som er til beste for begge parter i en tvist. En rettssak kan medføre så store omkostninger at dette bør unngås sålangt dette er mulig.

I den utstrekning det er mulig legges også vekt på å oppnå et tillitsforhold til begge partere i saken. Dette fremmer konfliktløsningen og gjør tviste­prosessen mindre ubehagelig.

Grundighet og kvalitet vil alltid være nøkkelord.

Salærberegning

Salæret baseres på et timeregnskap og timepris er normalt kr 1.100–1.200 +mva. Det tas imidlertid forbehold om å regulere salæret i forhold til sakens størrelse og utfallet.

På grunn av ovenstående blir en sak vanligvis ikke salærført før den er ferdig. Det kan imidlertid være aktuelt å anmode om a konto innbetaling. Dette for å dekke utlegg, for å sikre oppgjør eller dersom saken trekker ut i tid.

Det blir bare regnet anvendt tid. Også telefonsamtaler blir notert (dersom jeg husker det).

Dersom saken er en tvist som dekkes av hus eller hjemforsikringen tas alltid kontakt med forsikringsselskapet. Du bes isåfall medbringe polisenummeret. Egenandel 4.000 + 20 % av det overskytende.

Fri rettshjelp

Fri rettshjelp gis som utgangspunkt dersom brutto inntekt er under kr 246.000 og kr 369.000 for ektefeller og samboere. Innvilgelse utover dette skjer bare når særlige forhold gjør det rimelig.

Fri rettshjelp gis som fritt rettsråd, eller som fri sakførsel dersom saken føres for domstolene. Det kan også gis fritak for gebyr ved skiftesaker.

Fri rettshjelp kan gis av Fylkesmannen når søker fyller de økonomiske vilkår og det etter en samlet vurdering finnes rimelig. Det skal legges vekt på sakens art, den betydning saken har for søkerens personlige og velferdsmessige forhold, muligheten for å vinne frem og sakens eventuelle prinippielle interesse.

  • Ekteskaps – og familiesaker
  • Saker om erstatning for personskade
  • Leietaker i saker om husleie
  • Arbeidstaker i arbeidsrettssaker

Ellers gis fri sakførsel uten behovsprøvning av retten/nemda i:

  • Trygdesaker
  • Barnevernssaker for Fylkesnemda
  • Saker for kontrollkommisjonen for Psykisk Helsevern

Fritt rettsråd er gjerne begrenset opp til et visst timeantall. Dersom dette overskrides må det søkes pånytt.

Det må betales en liten egenandel som etter søknad kan frafalles.

Lovdata

Lovdata.no er en privat stiftelse opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Lovdatas formål er å etablere og drive systemer for rettslig informasjon.

telefon 93 48 46 56       adresse Gydasvei 4A, 1614 Fredrikstad       e-post advokat@cmordt.no